Bildefortelling

Jeg har nettopp laget en digital bildefortelling, og har erfart at det ikke er alle tema som egner seg like godt til akkurat dette. Men sta som jeg er, ble jeg til slutt ferdig med en digital fortelling om SAKPROSA, av alle ting. Det skulle vise seg vanskelig å ta egne bilder samt finne bilder på nett som egnet seg for å få frem mitt budskap, i forbindelse med dette temaet. Jeg har hvertfall lært at det er nyttig å tenke godt gjennom hvordan jeg får tak i/kan bruke bilder som gjenspeiler det jeg forsøker å formidle når man skal arbeide med bildefortelling, eller for så vidt også andre sammensatte tekster.

Å bruke bildefortelling i skolen synes jeg er en god arbeidsmetode for å kunne presentere noe som er lært eller opplevd, også på de minste trinnene i skolen. For eksempel kan elevene ta bilder av bokstaver i naturen, slik som jeg har blogget om tidligere i "å være ute, digital og norskfaglig" og lage en fortelling om disse bokstavene. Hva het bokstavene? Og hvilken lyd hadde de? Var det noen som møttes og dannet ord? Eller hadde de falt ned fra et ord som fløy forbi?

De eldre elevene kan feks bruke bildefortellinger som verktøy for å presentere et prosjektarbeid (i stedet for PowerPoint) eller som etterarbeid for å vise hva de har lært. Men selv om bildefortellingene ikke konkret er rettet mot norskfaget, handler det om å skape et sammensatt uttrykk for å fortelle noe man vet og ønsker/vil formidle. En bildefortelling kan derfor være både faglig eller litterær. Uansett hvilken vinkling en bildefortelling har må elevene strukturere bilder/film, lyd, tale og tekst for å få frem et budskap. Og det budskapet er det som gjør bildefortellingen personlig.

Virkningen av sammensatt tekst og bruk av IKT

Disse bildene dukker opp etter hverandre på klassens smartboard. 

Det blir plutselig helt stille. Alle holder et øyeblikk pusten. 

Den sammensatte teksten sammen med effekten fra å vise det på skjerm hadde gjort det den skulle gjøre, i dette tilfellet. 

Det er ikke tvil om at disse lysbildene har innvirkning på oss. Dette er et eksempel på hvordan sammensatt tekst berører oss mennesker mer enn bilde uten tekst, eller bare teksten kan alene. Alene sier teksten oss ingenting. Bildene alene kan berøre oss, men må settes i sammenheng med hverandre og teksten for å få den virkningen forfatteren ønsker. 

Sammensatte tekster er i følge Liestøl, Fagerjord og Hannemyr (2009) når vi kombinerer to eller flere teksttyper slik som bilde, lyd, skrift og/eller video. Det er dette som de anser som byggesteinene i sammensatte tekster. De forklarer at sammensatte tekster ikke er et nytt fenomen, men at det er blitt svært aktuelt sammen med utvilkingen av digitale medier. Vi omgås digitale tekster hele tiden, gjennom feks. reklameplakater, TV, bøker, og Internett. De brukes fordi de når publikum på en helt speisell måte. 

Men hvorfor er digitale tekster så virkningsfulle? Og har en tekst samme innvirkning på alle leserne? 

Liestøl, Fagerjord og Hannemyr (2009) peker på fem områder som er aktuelle å se på når sammensatte tekster skal analyseres. Ved å gjøre en analyse kan vi finne ut hva forfatteren har ønsket og hatt som hensikt ved å skrive akkurat denne teksten.

• Kommunikasjonssituasjon - hvem budskapet skal nå og hvor disse befinner seg.
• Harmoni og kontrast - trangen til å skape harmoni eller dissonans
• Blikkfang - noe som fanger publikums interesse slik som feks. bilder, en dramatisk scene, bruk av ulik typograf.
• Innramming - layout, design.
• Fortelling, beskrivelse, argument og forklaring.

Ved å gjøre en analyse kan vi dermed finne ut hva forfatteren har ønsket å formidle, samt hvem forfatteren har hatt som hensikt å nå ved å skrive akkurat denne teksten.

Når disse bildene dukket opp på klassens SmartBoard, hadde de enda større effekt på publikum enn om akkurat de samme bildene hadde befunnet seg i en bok. Bildene og historien var plutselig til stede, akkurat der, sammen med klassen. Bildene, elevenes fortelling og bildeteksten sørget for publikums oppmerksomhet og fanget deres interesse. 

Jeg er sikker på at det å kombinere sammensatt tekst og bruk av digitale medier var det som gjorde at stemningen denne undervisningsøkta ble helt spesiell. 

Fra massemedier til sosiale medier: blogg som en kanal for demokrati og læring.

I generell del av Læreplanen for norskfaget står det at faget skal være med på å forme elevene til sammfunnsborgere som kan delta i samfunnet, og finne sin egen stemme slik at de kan ytre seg og sin mening i det offentlige rom. Selv om Læreplanen understrekes viktigheten av å øve opp elevene til å kunne delta med sine meninger i det offentlige rom, mener jeg det er like viktig at elevene får trening i å vurdere andres ytringer. Dette er en del av det som skal bidra til at elevene blir gode demokratiske borgere.

Elevene må lære å stille spørsmålstegn ved det de mottar av informasjon, undre seg over det de presenteres for, argumentere for egen påstand og samtidig reflektere over andres tanker eller meninger.

Skolen ønsker jo nettopp aktive elever som både kan tenke selv og argumentere for sine meninger. Det må derfor være rom for dette i skolen. Skolen er en mindre offentlig arena, der elevene skal oppleve å bli hørt! Det er ikke nødvendigvis like enkelt å få en stemme i massemedia ute i storsamfunnet. Men, på grunn av den digitale revolusjonen i det 20. århundret har alle fått muligheten til å ytre seg! Og mange velger å gjøre nettopp det; gjennom sosiale medier slik som blogging, facebook og twitter kan alle få komme med sin mening og ytre sine ønsker om det de synes er viktig, eller hva de ønsker skal debatteres i massemedia. Blogging og andre sosiale medier er dermed blitt et viktig verktøy for spredning av kunnskap, refleksjon og læring. Gjennom slike sosiale medier stilles det spørsmål, legges frem påstander og gis kommentarer på andres tanker eller meninger. 

Blogg er et sosialt medie der elevene kan være med å påvirke samfunnet gjennom kunnskapsformidling og kunnskapsspredning via blogginnlegg. Å skrive egen blogg lærer elevene å ytre sine meninger i det offentlige rom, og lesing av andres blogger lærer elevene å vurdere andres meninger. Dette igjen bidrar til refleksjon, noe som er en del av det å skape ny kunnskap. Ikke minst er det å kunne ytre sin mening og sine tanker en del av det demokratiske prinsipp som samfunnet vårt er bygget på. På denne måten mener jeg bruk av blogg i skolen kan fungere som en kanal for tilegnelse av ny kunnskap og samtidig oppdra elevene til å bli demokratisk tenkende mennesker.

Padlet

Bilde hentet her

Padlet er en slags digital oppslagstavle. Her kan man for eksempel idémyldre, presentere fagstoff, gi beskjeder eller oppgaver og komme med innspill - argumentere - gi respons.

Her er en liten film om hvordan man oppretter en Padlet hva en Padlet kan brukes til: Hvordan bruke Padlet i undervisningen

Velkommen til å skrive på min Padlet! 

Jeg vil også her gjerne dele med dere et verktøy jeg så i bruk i praksis; Kahoot.
Ta en titt da vel, for dette er også et morsomt og gratis verktøy som kan brukes i undervsningen i alle fag!

Lage plakat med Scribus

Scribus er et gratis verktøy som kan brukes til å lage plakater. Selv om vi i word også har mulighet til å lage plakat eller oppslag vil jeg påstå det ser bedre ut når man lager det i Scribus. Og en plakat skal jo være et blikkfang som gjør at du leser den!

Her er en plakat jeg har laget om BISON-blikk.

Tanken var at en slik plakat kan være med på å hjelpe elevene med å sette seg inn i det de skal lese slik at de kan velge seg ut en lesestrategi som passer for akkurat den teksten. BISON-blikket kan også hjelpe elevene med å velge seg ut bøker de finner interessante og ønsker å lese. Å henge opp slike plakater når elevene arbeider med noe, kan gi dem hjelp til å skape seg et bilde av det som skal læres.  På en av mine medstudenters blogger så jeg det var lagt ut en ordklasse-plakat om substantiv, som også var ment å kunne brukes på samme måte.

Digitale ferdigheter i norsk, presentert med Dvolver Moviemaker

Bildet hentet fra Melta

Nå har det seg slik at vi skal lage film som ett av arbeidskravene i Norsk2 i år. Og det er jo noe som er ganske morsomt. Jeg vil tro alle elevene ute i grunnskolen vil like å få gjøre det i undervisningen!

Gjennom IKT-studiet mitt dukket det opp en fin liten sak i forbindelse med et av arbeidskravene mine som jeg hadde lyst til å dele med dere; Dvolver Moviemaker!

Jeg ser her et potensiale for bruk i skolen. Så enkelt og greit alt alle kan gjøre det, og det tar utrolig kort tid! Og så er det GRATIS!

Her er min film om digitale ferdigheter i norskfaget!

Gjennom å lage slike små videosnutter kan elevene oppsummere og vise det de har lært! Her trenger ikke elevene egen e-mailadresse engang, da de kan bruke lærerens adresse for å "levere" filmen. Ta en titt da vel!

Dvolver Moviemaker

Google Dokumenter

Google Dokumenter er en del av Google Drive. På Google Drive (eller Google Disk) har elevene mulighet til å opprette dokumenter, lage presentasjoner, bruke regneark, lage skjema (feks spørreskjema) og tegning.

Google Dokumenter åpner for å skrive, lagre og publisere på nett og er et nettbasert tekstbehandlingsverktøy og fungerer på samme måte som Microsofts officepakke eller OpenOffice. 

Det som jeg synes er aller best med Google Dokumenter er muligheten for samarbeid. Her kan elevene dele dokumenter med hverandre, skrive i samme dokument uten å være i samme rom eller må sende det til hverandre. Ikke minst åpner det for lærerens mulighet til å gi elevene fremovermeldinger når de arbeider med tekstskaping. Google Dokumenter kan derfor fungere som en digital arbeidsmappe der lærer kan inviteres inn i dokumentet og på den måten kan gi tilbakemeldinger. Elevene kan også skrive inn spørsmål eller kommentarer til lærer når det arbeides. 

Jeg har selv arbeidet mye i Google Dokumenter, både i forhold til samarbeidsoppgaver og selvstendig. Jeg har også fått oppleve å bruke Google Dokumenter som arbeidsredskap i en skriveprosess der min lærer har gitt meg veiledning underveis. Jeg opplevde at læreren min var nært meg og min arbeidsprosess på en svært positiv måte. Jeg synes Google Doumenter er et kjempegodt verktøy som jeg absolutt ser nytten av å bruke i skolen.

Her finner du litt informasjon om hvordan du kan komme i gang for å bruke Google Dokumenter i undervisningen.

Når skriftformingsboka har blitt fienden.

"Åååååååh! Det verste er å skrive, mamma!"

Sønnen min på snart 7 år kaster blyanten i bordet og legger hodet i hendene. Et helt vanlig skue hjemme hos oss i leksetida. I rommet befinner det seg en frustrert liten gutt som plages med finmororikken og en mor som ikke vet hvordan hun skal motivere han til å skrive de 5 setningene som kreves av han i hjemmelekse. 

Han har gått ett år på skolen,  han har gått i barnehage, klippet snøkrystaller, perlet og fargelagt slik som de fleste andre i hans årskull. Han har rett blyantgrep, leser som en vind og han kan skrive alle bokstavene. Men han hater å skrive setninger for hånd! Hva gjør man da for at han skal få oppleve skriveglede og skrivelyst når skriftformingsboka er blitt fienden?

Jeg vet at min sønn ikke er alene om å streve med skriving. Ute i skolen finnes det flere elever som av ulike grunner strever med akkurat dette, kanskje spesielt gutter. Etter å ha sett hvor strevsomt min egen sønn opplever det å skrive for hånd, forstår jeg nå mer enn noen gang hvorfor disse elevene mangler motivasjon for skriving. Så hvordan kan vi som lærere i skolen arbeide for å skape motivasjon hos disse elevene? Er løsningen flere skriveoppgaver for at de skal trene opp sine (manglende?) ferdigheter? Eller finnes det andre alternativer som kan virke mer motiverende på elevenes læring?

I tillegg til norsk2 går jeg i år også IKT og læring1 gjennom Høgskolen i Nesna. I forbindelse med dette studiet har jeg lest en del om Arne Trageton og hans forskning og teorier rundt den første lese og skriveopplæringa (eller som Trageton sier: den første SKRIVE- og leseopplæringa).

Trageton er opptatt av begynneropplæringa i skriving og lesing, og det å ta i bruk PC som skriveverktøy for å øke elevenes tekstkompetanse. I boka "Skriv på PC - lær å lese" (Trageton, 2009) skriver han om forskningsprosjektet "Tekstskaping på datamaskin." Forskningsprosjektet ble utført i 14 klasser i fire land og dreide seg om at elevene benyttet PC for å skrive seg til lesing allerede på 1.trinn. Elevene kunne etter hvert produsere egne, digitale tekster på 2.trinn, uten å benytte håndskrift. Prosjektet viste at det å starte begynneropplæringa med å skrive på PC for å lære seg å lese ga elevene både skriveglede og leselyst.

Trageton (2009) peker på en rekke fordeler med å bruke PC som skriveverktøy på de minste trinnene. Han mener det er lettere å lese det man skriver, lettere å rette opp i feil eller mangler, lettere å dele opp ord, tydelig bokstavbilde, bokstavene står riktig vei og at elevene lærer bokstavene via tastaturet. Men den aller største fordelen er at elever som strever med finmotorikken lykkes bedre, skriver lengre og mer innholdsrike tekster på kortere tid og får en positiv opplevelse av å mestre skriving!

Etter å ha lest dette var det tid for å teste dette ut: jeg bestemte meg for å gi sønnen min tilgang til PC  neste gang han hadde skrivelekse.

Her er resultatet, som sier meg mer enn noen henvisning til Tragetons forskning:

Fra ufullstendig og utydelige setninger til en fullverdig historie.

Kilder: 

Trageton, A. (2009). Skriv på PC - lær å lese! Pedlex Norsk Skoleinformasjon.

Å være ute, digital og norskfaglig.

På første samling dette skoleåret gikk vi til Soløyavannet på tur. Oppgaven var enkel: ta bilder av det du ser! Jeg hadde mange bilder når turen var over. De fleste var av motsetninger, noe vi ofte kan finne ute i naturen nå på høsten.  Her er eksempler på det jeg tok bilder av!

 

Bringebær

Rognebær

Søtt og surt! Høyt og lavt!

Rødkløver

Veitistel

Liv og død.

Å gå ut, bruke lokalmiljøet og samtidig ha undervisning er noe jeg mener man kan gjøre i alle fag, ikke bare i norskfaget. Jeg vikarierte på Berg Montessoriskole dagene før høstferien, og bestemte meg for å ta med meg 1. og 2. klassingene ut i undervsninga. Vi skulle lete etter bokstaver og tall i naturen, i tråd med bokstav- og tall-letingsforsøket fra naturfag.no. Elevene tok bilder selv, men ble etter hvert så møkkete på hendene at jeg ble utnevnt som fotograf :)

Her er noen av bokstavene og tallene som elevene fant!

L

V

b

C

1

Y

O

M

Etterarbeidet bestod av å laste opp bildene på PC og finne bokstaven. Elevene brukte PC som skriveverktøy til å skrive ord og setninger som inneholdt bokstavene. Resultatet etter dette arbeidet ble en liten bok til hver elev der de kunne lime inn ordene eller setningene på siden med rett bokstav eller tall.

Å drive undervisning på denne måten tror jeg elevene syntes var morsomt! De var fikk være ute og i aktivitet, digtal og norskfaglig. Helt perfekt for små kropper!

Creaza

That learning feeling

Da jeg gikk på musikk1 for et par år siden, brukte vi mye programmet Creaza for å lage egne musikalske uttrykk gjennom lyd, bilde og tekst. Jeg syntes det var morsomt å leke meg litt med dette programmet, som jeg synes har store muligheter til bruk i skolen. Jeg lastet derfor ned gratisversjonen, og lekte meg med å lage litt tegneserier. 

Nedenfor har den 7 år gamle sønnen min (med litt hjelp av mamman til å skrive inn den teksetn han ville ha med) laget et eksempel på hvordan Creaza Cartoonist kan brukes. 

Inne i selve programmet kan det legges på lyd i stedet for, eller i tillegg til tekst. Tegneserien kan kjøres som bildefilm, men den lot seg ikke laste ned siden jeg kun har gratisversjonen. Vil du vite mer om Creasas nettbaserte verktøykasse?

Cartoonist

MovieEditor

Mindomo

AudioEditor

Om Creazaeducation 

Guro prøver blogging!

Hjelpe du meg! Jeg skriver mitt første blogginnlegg! Ikke helt uten vansker, men nå er jeg her!
I denne bloggen skal jeg blogge om emner fra norsk2-faget på UiN. Det gleder jeg meg til:)