Bildefortelling

Jeg har nettopp laget en digital bildefortelling, og har erfart at det ikke er alle tema som egner seg like godt til akkurat dette. Men sta som jeg er, ble jeg til slutt ferdig med en digital fortelling om SAKPROSA, av alle ting. Det skulle vise seg vanskelig å ta egne bilder samt finne bilder på nett som egnet seg for å få frem mitt budskap, i forbindelse med dette temaet. Jeg har hvertfall lært at det er nyttig å tenke godt gjennom hvordan jeg får tak i/kan bruke bilder som gjenspeiler det jeg forsøker å formidle når man skal arbeide med bildefortelling, eller for så vidt også andre sammensatte tekster.

Å bruke bildefortelling i skolen synes jeg er en god arbeidsmetode for å kunne presentere noe som er lært eller opplevd, også på de minste trinnene i skolen. For eksempel kan elevene ta bilder av bokstaver i naturen, slik som jeg har blogget om tidligere i "å være ute, digital og norskfaglig" og lage en fortelling om disse bokstavene. Hva het bokstavene? Og hvilken lyd hadde de? Var det noen som møttes og dannet ord? Eller hadde de falt ned fra et ord som fløy forbi?

De eldre elevene kan feks bruke bildefortellinger som verktøy for å presentere et prosjektarbeid (i stedet for PowerPoint) eller som etterarbeid for å vise hva de har lært. Men selv om bildefortellingene ikke konkret er rettet mot norskfaget, handler det om å skape et sammensatt uttrykk for å fortelle noe man vet og ønsker/vil formidle. En bildefortelling kan derfor være både faglig eller litterær. Uansett hvilken vinkling en bildefortelling har må elevene strukturere bilder/film, lyd, tale og tekst for å få frem et budskap. Og det budskapet er det som gjør bildefortellingen personlig.