Lage digitale tegneserier og enkle filmer?

Forslag til nettsider der man kan lage digitale tegneserier og korte filmer

Pixton

Gjøre digitale bilder om til tegneseriebilder?

Makebeliefs

Comiqs

DvolverMoviemaker

Screencast

Dette er en screencast som var et av arbeidskravene til min nettside. Screencast kan lages på en enkel måte ved hjelp av Screencast-o-matic.

Nettside

På norsk2-studiet har jeg fått i oppgave å lage hjemmeside med norskfaglig innhold. Den er under utvikling, men dersom du ønsker å ta en liten smugtitt så finner du den her.

Lage ordskyer med Wordle.net

Tenkte jeg skulle tipse om det digitale verktøyet Wordle som er et gratis verktøy som kan lage ordskyer. Kanskje kjent for mange, men kanskje også ukjent for mange?

Ordskyer er hvertfall morsomme og kan for eksempel brukes i undervinsning der

• elevene skriver hva de assosierer med et ord eller et tema
• stikkord 
• gjenfortelle en historie

Kanskje kommer du på andre gode måter å bruke verktøyet på?

Her er et resultatet etter min lek med verktøyet. Dette er eventyret om Gullhår og de tre bjørnene.

Bildefortelling

Jeg har nettopp laget en digital bildefortelling, og har erfart at det ikke er alle tema som egner seg like godt til akkurat dette. Men sta som jeg er, ble jeg til slutt ferdig med en digital fortelling om SAKPROSA, av alle ting. Det skulle vise seg vanskelig å ta egne bilder samt finne bilder på nett som egnet seg for å få frem mitt budskap, i forbindelse med dette temaet. Jeg har hvertfall lært at det er nyttig å tenke godt gjennom hvordan jeg får tak i/kan bruke bilder som gjenspeiler det jeg forsøker å formidle når man skal arbeide med bildefortelling, eller for så vidt også andre sammensatte tekster.

Å bruke bildefortelling i skolen synes jeg er en god arbeidsmetode for å kunne presentere noe som er lært eller opplevd, også på de minste trinnene i skolen. For eksempel kan elevene ta bilder av bokstaver i naturen, slik som jeg har blogget om tidligere i "å være ute, digital og norskfaglig" og lage en fortelling om disse bokstavene. Hva het bokstavene? Og hvilken lyd hadde de? Var det noen som møttes og dannet ord? Eller hadde de falt ned fra et ord som fløy forbi?

De eldre elevene kan feks bruke bildefortellinger som verktøy for å presentere et prosjektarbeid (i stedet for PowerPoint) eller som etterarbeid for å vise hva de har lært. Men selv om bildefortellingene ikke konkret er rettet mot norskfaget, handler det om å skape et sammensatt uttrykk for å fortelle noe man vet og ønsker/vil formidle. En bildefortelling kan derfor være både faglig eller litterær. Uansett hvilken vinkling en bildefortelling har må elevene strukturere bilder/film, lyd, tale og tekst for å få frem et budskap. Og det budskapet er det som gjør bildefortellingen personlig.

Virkningen av sammensatt tekst og bruk av IKT

Disse bildene dukker opp etter hverandre på klassens smartboard. 

Det blir plutselig helt stille. Alle holder et øyeblikk pusten. 

Den sammensatte teksten sammen med effekten fra å vise det på skjerm hadde gjort det den skulle gjøre, i dette tilfellet. 

Det er ikke tvil om at disse lysbildene har innvirkning på oss. Dette er et eksempel på hvordan sammensatt tekst berører oss mennesker mer enn bilde uten tekst, eller bare teksten kan alene. Alene sier teksten oss ingenting. Bildene alene kan berøre oss, men må settes i sammenheng med hverandre og teksten for å få den virkningen forfatteren ønsker. 

Sammensatte tekster er i følge Liestøl, Fagerjord og Hannemyr (2009) når vi kombinerer to eller flere teksttyper slik som bilde, lyd, skrift og/eller video. Det er dette som de anser som byggesteinene i sammensatte tekster. De forklarer at sammensatte tekster ikke er et nytt fenomen, men at det er blitt svært aktuelt sammen med utvilkingen av digitale medier. Vi omgås digitale tekster hele tiden, gjennom feks. reklameplakater, TV, bøker, og Internett. De brukes fordi de når publikum på en helt speisell måte. 

Men hvorfor er digitale tekster så virkningsfulle? Og har en tekst samme innvirkning på alle leserne? 

Liestøl, Fagerjord og Hannemyr (2009) peker på fem områder som er aktuelle å se på når sammensatte tekster skal analyseres. Ved å gjøre en analyse kan vi finne ut hva forfatteren har ønsket og hatt som hensikt ved å skrive akkurat denne teksten.

• Kommunikasjonssituasjon - hvem budskapet skal nå og hvor disse befinner seg.
• Harmoni og kontrast - trangen til å skape harmoni eller dissonans
• Blikkfang - noe som fanger publikums interesse slik som feks. bilder, en dramatisk scene, bruk av ulik typograf.
• Innramming - layout, design.
• Fortelling, beskrivelse, argument og forklaring.

Ved å gjøre en analyse kan vi dermed finne ut hva forfatteren har ønsket å formidle, samt hvem forfatteren har hatt som hensikt å nå ved å skrive akkurat denne teksten.

Når disse bildene dukket opp på klassens SmartBoard, hadde de enda større effekt på publikum enn om akkurat de samme bildene hadde befunnet seg i en bok. Bildene og historien var plutselig til stede, akkurat der, sammen med klassen. Bildene, elevenes fortelling og bildeteksten sørget for publikums oppmerksomhet og fanget deres interesse. 

Jeg er sikker på at det å kombinere sammensatt tekst og bruk av digitale medier var det som gjorde at stemningen denne undervisningsøkta ble helt spesiell. 

Fra massemedier til sosiale medier: blogg som en kanal for demokrati og læring.

I generell del av Læreplanen for norskfaget står det at faget skal være med på å forme elevene til sammfunnsborgere som kan delta i samfunnet, og finne sin egen stemme slik at de kan ytre seg og sin mening i det offentlige rom. Selv om Læreplanen understrekes viktigheten av å øve opp elevene til å kunne delta med sine meninger i det offentlige rom, mener jeg det er like viktig at elevene får trening i å vurdere andres ytringer. Dette er en del av det som skal bidra til at elevene blir gode demokratiske borgere.

Elevene må lære å stille spørsmålstegn ved det de mottar av informasjon, undre seg over det de presenteres for, argumentere for egen påstand og samtidig reflektere over andres tanker eller meninger.

Skolen ønsker jo nettopp aktive elever som både kan tenke selv og argumentere for sine meninger. Det må derfor være rom for dette i skolen. Skolen er en mindre offentlig arena, der elevene skal oppleve å bli hørt! Det er ikke nødvendigvis like enkelt å få en stemme i massemedia ute i storsamfunnet. Men, på grunn av den digitale revolusjonen i det 20. århundret har alle fått muligheten til å ytre seg! Og mange velger å gjøre nettopp det; gjennom sosiale medier slik som blogging, facebook og twitter kan alle få komme med sin mening og ytre sine ønsker om det de synes er viktig, eller hva de ønsker skal debatteres i massemedia. Blogging og andre sosiale medier er dermed blitt et viktig verktøy for spredning av kunnskap, refleksjon og læring. Gjennom slike sosiale medier stilles det spørsmål, legges frem påstander og gis kommentarer på andres tanker eller meninger. 

Blogg er et sosialt medie der elevene kan være med å påvirke samfunnet gjennom kunnskapsformidling og kunnskapsspredning via blogginnlegg. Å skrive egen blogg lærer elevene å ytre sine meninger i det offentlige rom, og lesing av andres blogger lærer elevene å vurdere andres meninger. Dette igjen bidrar til refleksjon, noe som er en del av det å skape ny kunnskap. Ikke minst er det å kunne ytre sin mening og sine tanker en del av det demokratiske prinsipp som samfunnet vårt er bygget på. På denne måten mener jeg bruk av blogg i skolen kan fungere som en kanal for tilegnelse av ny kunnskap og samtidig oppdra elevene til å bli demokratisk tenkende mennesker.